VISITTKORT
NOE Å BLI HUSKET FOR
Mitt navn vokser hele tiden, og jeg har levd i svært lang, lang tid, så mitt navn er som en historie.
J.R.R. Tolkien
I Østen betraktes det som uhøflig å gi eller ta i mot visittkort med en hånd. Man viser respekt for for hverandre på den måten, og et visittkort blir på den måten en forlengelse av personen, en ting man representeres ved.
Vi derimot har en tendens til å betrakte visittkortene som "kjekt å ha". Et nødvendig onde. Kortet skal selvsagt ha all nødvendig informasjon, men utover det skal det gjerne produseres så raskt og billig som mulig slik at man kan "slenge de rundt seg" i den tro at man driver markedsføring.
I en tid hvor man utveksler telefonnummer via telefonen, knyttes sammen i sosiale medier før man møtes i virkeligheten, og i alle tilfeller googler hverandre i forkant av et nytt møte har jeg ikke helt tro på den strategien. Skal man ta seg bryet med å trykke opp visittkort i dag, med de ressurser og påfølgende miljøbelastning det krever så synes jeg man kan ta seg tiden til å tenke igjennom hva som skal til for at kortet virkelig blir en liten papirbit du gir fra deg med en følelse av stolthet.
