PLANTEFARGING OM VINTEREN
Tekst: Anne Karin Jortveit
Foto: Marianne Vigtel Hølland
VINTEREN I FARGER
Man skulle ikke tro det, men vinteren er også en tid for plantefarging. Naturen og plantelivet ligger i dvale, likevel finnes fargene. Det er bare å ta seg tid og se seg om. Vinden blåser kvistlav av trærne året gjennom. En liten spasertur gir lav nok til ei fargegryte, og slik blir det hvite garnet sart okergult. Kanskje finner man aroniabær som ennå henger frosne på nakne greiner, og det hvite garnet blir kanskje blålig fiolett.
I januar er høytidsdagene ubønnhørlig over, og juletreet, som hadde så stor verdi i desember, er blitt til avfall, men for den som plantefarger er det fortsatt en ressurs. Fyller du ei gryte med duftende granbar kan du på magisk vis produsere en varm rødbrun farge på ull.
Du kan også rette blikket mot kjøkkenbenken og lage farge på restene av selv de enkleste måltider. Valnøtt, løk og granatepleskall for eksempel går nok helst rett i komposten. Men får de en runde via plantefargegryta, oppstår overraskende sammensmeltninger mellom farge og fiber.
Plantefarger er gjerne knyttet til steder, hendelser og møtepunkter. Minner og erfaringer ivaretas som spor i tekstilene våre. Slik kan farger medvirke til å skape en ramme rundt liv og tilværelse, og få oss til å reflektere over såvel skjørheten som skjønnheten, i forbindelsene mellom oss og våre omgivelser.
